Dette blir nødvendigvis en akademisk øvelse.

Jeg tror jeg er en typisk arbeider i sektoren. Jeg setter meg ikke ned og leser 104 sider rapport uten at den har en helt unik tyngde.
Dette kan ikke være skrevet for oss som faktisk jobber med teknologien.

Når det gjelder trender framover, så er jeg helt enig med Tore Hoel:
Dette er ikke noe man skal sette seg ned og jobbe med i lukkede rom.
Se på utbredelsen i utdanningssektoren fra 1999 til 2004. Vi gikk fra spredt bruk til nær full dekning på fem år.

I dag er det fortsatt mange ulike løsninger å velge mellom. Men ikke i nærheten av hva det var, det skjer en konsolidering i markedet hvor noen tilbydere overlever mens mange -- særlig de hjemmelagde -- forsvinner.

Pedagogikken har nødvendigvis en treghet, vi kan ikke planlegge noe for studentene og så forandre mening halveis i studieåret. Selv studenter har krav på forutsigbarhet. Likevel er halvannet år lang tid også her.

For oss som jobber med kortere tidsrammer enn høgskoler og universitet, tas beslutninger om kursdesign raskt. Følgelig må vi være relativt godt oppdatert. Altså bruker vi penger på å reise og møte folk.

Da møter vi ikke ferdige løsninger, med alle de krav til metode, teori og fullstendige setninger som en god artikkel/ rapport skal ha.
Men det er slike møter med gjensidig erfaringsdeling som fungerer for oss.
Lange rapporter, det får teoretikerne ta seg av.