På den internasjonale standardiseringsdagen 14. oktober kom endelig beslutningen som om kort tid vil gi oss en europeisk standard for å advertere kursinformasjon. CENs tekniske komite for læringsteknologi vedtok å etablere et nytt prosjekt basert på arbeidet som er gjort i CEN/ISSS sin arbeidsgruppe for læringsteknologi. Arbeidsgruppen har produsert en WGA - en Workshop Agreement som er det nærmeste en kan komme en europeisk standard eller overenskomst i dette forumet. Den tekniske komiteen derimot kan produsere europeiske normer (EN), og de har sterke føringer overfor nasjonalstatene som ganske enkelt må skrinlegge sine standardiseringsopplegg på området, og implementere den europeiske standarden.

Dette betyr at fra nå av lønner det seg for Norge og andre nasjoner å følge nøye med på hva CEN/ISSS WS-LT gjør. Arbeidsgruppeoverenskomster har kort vei til å bli europeiske standarder. Signalet er følgende: Om man ikke har deltatt i arbeidet for å utforme WGA'en, så bør man i alle fall straks den foreligger, begynne å forberede implementering og se på hva som må endres av hjemlige systemer. For ellers blir man tatt på senga når den europeiske standarden blir ferdig. Og siden arbeidet med standarden i stor grad bygger på WS-LT sitt arbeid, så vet man hvilken retning det hele går.

I norsk sammenheng betyr dette kort og godt at Nasjonalt sekretariat for standardisering av læringsteknologi (NSSL) må gå til utdanning.no som forvalter den norske CDM og oppfordre dem til å starte harmoniseringen til MLO-AD (Metadata For Learing Opportunities - Advertising).

Norske eksperter har vær aktive med i utarbeidingen av MLO-AD; Erlend Øverby ledet prosjektgruppen, så deltaljkunnskap om en MLO-AD er lett tilgjengelig.

Opprinnelig et norsk initiativ

MLO-AD har en lang historie som kan føres tilbake til forrige årtusen, da Norgesuniversitetet sendte ut et rundskriv til norske UH-institusjoner med ønske om å få en oversikt over alle utdanningstilbud som det kunne være interesse av i utlandet, som del av de europeiske bestrebelser for studentutveksling. For HiO alene ville det nesten kreve et årsverk å taste inn på nytt all informasjonen i de vevskjema som ble foreslått. Den datainteresserte informasjonsdirektøren på HiO skrev notat til ledelsen om at dette burde gjøres på en annen måte: Tore Hoel mente man måtte høste dataene fra institusjonenes egne produksjonssystemer, noe som imidlertid ville kreve utvikling av et omforent datautvekslingsformat. Norgesuniversitetet nappet på ideen og det ble skaffet fram midler til å utvikle det som først ble kalt eSU (elektronisk Standard for Utdanningsinformasjon), senere kalt CDM (Course Description Metadata), da det ble aktuelt å fremme forslaget for europeisk standardisering.

CDM-prosjektet ble lansert for CEN/ISSS WS-LT, og først møtt med skepsis fra de som sto bak LOM-standarden, og som mente at alt i verden som hadde med utdanning å gjøre kunne sees som en applikasjon av LOM. Forslaget møtte senere ytterligere vansker ved at CEN røk uklar med Kommisjonen og fikk vansker med å finansiere nye prosjekter. I mellomtiden begynte det å gro fram en europeisk praksis på området. Man hadde EMIL i Sverige. I Frankrike adopterte man mer eller mindre CDM som den var utviklet i Norge, under navnet CDM.fr. Og i Storbritannia startet man det prosjektet som senere utviklet seg til XCRI. Britene startet med å studere den norske spesifikasjonen, men bestemte seg for å gå en annen vei mot en litt enklere og mer modulær standard. MLO-AD ligger nært opp til XCRI, men gjennom arbeidet i CEN/ISSS WS-LT har man klart å vise at denne tilnærmingen gjør det enkelt å harmonisere med CDM-spesifikasjonene o.a., og å ta vare på de investeringer som er gjort i nasjonale systemer i de ulike europeiske land.

Arbeidet med MLO-AD er gjort på frivillig basis, uten finansiering av EU-kommisjonen. Det er en standard som er båret fram av virkelige behov uttrykt gjennom en rekke nasjonale prosjekter som har innsett at det er behov for en europeisk harmonisering. Det er et tankekors at ikke EU-kommisjonen har sett dette som støtteverdig, og faktisk har bidratt til at utviklingen av denne standarden har tatt lenger tid enn nødvendig. Det er ytterligere et tankekors at det samme miljøet som var skeptisk da forslaget ble lansert, fortsatt hadde innsigelser. CEN-møtene ble denne gang holdt på det katolske universitetet i Leuven i Belgia, som har vært kjerneområdet for utviklingen av IEEE LOM-standarden. Erik Duval stilte forsatt spørsmål til rasjonalet for å utvikle MLO-AD (som har mer til felles med Dublin Core og semantiske teknologier enn LOM). Denne gangen ble han stående alene. Standardutvikling i CEN-sammenheng er ikke lenger bare en akademisk øvelse. Vi har nå fått instrumenter som kan skape europeisk konsensus raskt og effektivt gjennom utviklingsarbeid i WS-LT og formell standardisering i den tekniske komiteen. Da hjelper det selvsagt at standardiseringsarbeidet, som i dette tilfellet, er basert på dokumenterte behov i de europeiske landene.

Technorati Tags: CEN, metadata, MLO