Denne uke kunne NSSL fortelle at man skulle sette i gang en utredning om deling av digitale læringsressurser. Utredningen vil identifisere sentrale utforderinger og man vil samle innspill fra hele sektoren. Hvem som har bestilt utredning, hvem som har behov for den, eller hva utredningen skulle utrette, er uklart. I alle fall ville ikke sekretariatsleder Ola Berge røpe dette for deltakerne på møtet K186, eStandard og NSSL arrangerte for å oppdatere status på standardiseringsarbeidet nasjonalt og internasjonalt.

Denne uke kom også referater fra to konferanser som hadde som mål å ta pulsen på UH-sektorens arbeid med læringsteknologi, i Norge og i Storbritannia.

SANU, UHR og NSSL satte 9. november søkelys på deling av digitale læringsressurser i sektoren og arbeidet i et planlagt "forum for læringsteknologi". Dvs. de satte ikke lys på disse temaene per se, de inviterte til drøfting om en utredning om deling av læringsressurser om mandatet til et forum. For å hjelpe seg hadde man leid inn en egen prosesskonsulent som har brukt en måned på å skrive en tredve siders rapport, som en liten miniutredning i sin egen rett. Nå inviteres det til å diskutere rapporten, i en gruppeblogg, som man kan få skrivetilgang til, etter søknad.

JISC-CETIS arrangerte sin årlige konferanse 20. og 21. november med motto "Beyond Standards - Holistic Approaches to Educational Technology and Interoperability". Alt før konferansen gikk av stabelen begynte var vi vitne til stor aktivitet på nettet, i ulike blogger, der arrangører og deltakere la opp relevant informasjon, inntok posisjoner og bruke konferansens tema til å fokusere den pågående debatten. I JISC e-Learning Focus sin oppsummering gis det levende bilde av at man står overfor et praksisfelleskap som ikke bare snakker om hvordan de skal samhandle, men som bruker enhver anledning til utveksle synspunkter, bryte meninger og koordinere aktiviteter. Mens vi i Norge planlegger at vi skal utrede, er britene alt i gang med å utforske det hinsidige, Beyond Standards.

Disse to rapportene og eksemplene gir grunnlag for både å reflektere over hvordan vi organiserer debatten og arbeidet i Norge, og hvilke tema som bør stå i sentrum.

Hvor mange utredninger trenger vi?

Marit Synnevågs utredningsrapport gir en glimrende dokumentasjon på at det ikke har manglet på utredninger i sektoren. Hun lister dem opp og refererer, slik at det er klart for alle at feltet er gjennomlyst. Rapporten viser også til hvorfor det ikke har skjedd noe: " SANU [har] lenge drøftet hvordan de skal jobbe med digitale læringsressurser i høyere utdanning. Før konkrete tiltak iverksettes er det besluttet at det skal utarbeides en utredning som ser nærmere på hvilke forutsetninger og begrunnelser som finnes og ikke finnes i UH-sektoren for å dele digitale læringsressurser." SANU – den samarbeidsmekanisme som departementet betrodde utdanning.no å bestyre – har ikke gjort jobben sin, og nå må UH-sektoren selv ta grep, og grepet er en utredning. (OBS! Korreksjon: To utredninger!)

Nå er det "begrenset med overordnede instituelle grep", rapportens inntrykk er at "IKT-tematikken i sektoren i varierende grad blir gjenstand for helhetlig planlegging, handlingsrettede satsinger og praksisendring" (s. 7). Noe av forklaringen på dette får vi av departementets Tove Lyngra (s. 13) som begrunner hvorfor Norgesuniversitetets utredning fra 2004 ikke resulterte i noe: Den inneholdt "noen forslag som dels bryter med Universitets- og høyskolelovens prinsipper om institusjonens autonomi". Og vil man ikke, så vil man ikke.

Da får man heller utrede videre. Av referatet går det fram at NSSL lanserte sitt forslag om utredning også for en måned siden. Her heter det at en "skal utarbeide en utredning i nær fremtid om prioriteringer knyttet til interoperabilitet i utdanningssektoren, som altså går på de tekniske betingelsene for deling". Med to utredninger på gang, er det klart at møtet ble opptatt av behovet "for koordinering med SANU og NSSLs planlagte utredninger".

Innovasjonsperspektiv

Prosesskonsulentens bidrag til å heve nivået på diskusjonen har vært å lansere et innovasjonsperspektiv, illustrert i en "innovasjonssirkel for deling av digitalt innhold i høyere utdanning".

Konsulentbransjen ville ikke være seg selv om man ikke straks påpekte at "modellen vil videreutvikles og detaljeres i det videre utredningsarbeidet". Innovasjonsvinklingen slår imidlertid an en akkord som lød også under CETIS-konferansen. En avstikker til Sarah Porters innledning vil vise at her er det mye gratis å få som kan gjenbrukes i en norsk sammenheng. JISC poeng er at innovasjon ikke bare skjer gjennom top-down-prosesser (les utredninger), men også gjennom å støtte det uformelle nettverk som til daglig utfolder seg på grasrotplan. Man trenger begge deler for å få innovasjonssirkelen til å snurre rundt!

Det norske møtet hadde to tema, deling av ressurser og utvikling av et forum for læringsteknologi i sektoren. Avsnittet som konkluderer det første tema fortjener å bli sitert ukommentert:

Uten å bestrebe det perfekte, vil antagelig mange universitet og høyskoler ha nytte av å utvikle strategiske prosesser som anerkjenner at utdanningens digitale utfordringer er sammensatte som bør behandles som helhetlige innovasjonsprosesser hvor samspill, involvering, tydelig ledelse på flere nivåer, definerte mål, tidsplaner, differensierte tiltak og ressurser er viktige ingredienser. Uansett vil dette stille betydelige krav til både toppledelsen og mellomlederne ved de respektive UH-institusjonene.

Konklusjonen på diskusjon om et forum er følgende for hvem som bær være med:

Når det gjelder hvem som bør delta i forumet og evt. undergrupper/faggruppe er hovedinntrykket at deltagerne eller medlemmene bør være en bredt sammensatt gruppe med en kombinasjon av representanter fra ledelsen ved UH-institusjonene, evt. utviklingsavdelinger, standardiseringsorganer, fagansatte /forskere og undervisere som bruker læringsteknologi, pedagoger, studenter, bibliotekansatte i UH-sektoren, leverandører og Kunnskapsdepartementet. Dermed blir det et stort forum. En betingelse for deltagelse må være kompetanse, engasjement og motivasjon, ikke representative prinsipper.

I tillegg bør det være en sterk og synlig leder.

Representanter som deltar ut fra ikke-representative prinsipper og kompetanse inspirert av sterk og synlig leder: Hinsides utredningene kan vi ha noe interessant i vente!

Men som et annet sitat fra Synnevåg-rapporten uttrykker " I mellomtiden må det handles: Just do it now! (s. 18)" Og her kan det passe å skru over på en annen bølgelengde, aktivitetene rundt årets CETIS-konferanse.

Konferansen som stimulans for pågående aktivitet

Idet jeg skal til å vende blikket over Nordsjøen og skrive dette avsnittet, plinger følgende melding inn i min postkasse:

I've uploaded the Compendium dialogue map (see prev. msg below) to Cohere.

I tagged all the Compendium nodes with tag cetis-2007-semantics so this is appended to every Idea's label now -- a Cohere search using this string will pull in all relevant Ideas:

View as Connection List or as Connection Net: (note we recommend Firefox for Cohere)

Anyone who's registered could now add new connections. If you add [cetis-2007-semantics] to your Ideas, then your contributions will be included in the maps generated by the above URLs. But even if you don't they will be there.

Det er en melding i den løpende dialogen om semantiske teknologier, som startet med at vi ble invitert til å skrive et "position paper", livlige presentasjoner under konferansen, mange blogginnlegg under og etter konferansen, og nå videre utveksling av ideer og uttesting av verktøy som lar oss lære mer om hvordan semantiske teknologier kan benyttes til læring.

Det er mye å lære av hvordan CETIS-konferansen ble lagt opp, ikke minst når det gjelder hvordan man benyttet læringsteknologi (og generell web 2.0 teknologi) til å forsterke verdien av konferansen og gjøre den til en ressurs for hele høgre utdanningsmenigheten. Ta bare den beskjed som gikk ut om å bruke en bestemt tag, f.eks. cetis-2007-conference-semantics på alt man skrev rundt dette temaet i konferansen. Ingen tvang meg til å bruke en gruppeblogg for å ytre meg. Jeg skrev innlegg på min egen private blogg, og disse innleggene ble automatisk oppdaget og aggregert av konferansearrangørene, (se f.eks. hvordan temasiden Semantic Structures for Teaching and Learning stadig vokser med flere linker til refleksjoner og utspill etter konferansen).

Alle C-ordene

Det handler om Control, Conservatism, Confusion, Cultures, sa professor Mark Stiles, som også er leder av CETIS sitt styre. Men han hadde også andre C-ord: Collaboration, Communication, Constructivism osv. Hvis vi gjør en sammenligning mellom de to konferansene, er det kanskje et spørsmål om ikke noen skulle vurdere å bevege seg fra den ene gruppen av C-ord til den andre, - uten at alle tiltak blir helt hinsides. Hinsides standarder, greit – men hinsides evne til omstilling, høres farlig ut. Men det spørsmålet kan kanskje utredes?

Technorati Tags: cetis-2007-conference