Learning Object Repositories - eller læringsressurssamlinger (har vi et bedre ord på norsk?) - lar seg ikke etablere bare ved å trykke på en knapp eller gjøre en enkel beslutning. Mye kan gå galt, viser de mange mislykkede etableringene av slike repositorier. Britene har gjennom sitt CD-LOR Project studert Community Dimensions of Learning Object Repositories. Prosjektet (der jeg har vært med i en styringsgruppe) er nå snart ferdig, og en av de siste leveransene er noen strukturerte retningslinjer for hvordan man etablerer slike respositorier. Jeg vil tro at de som nå planlegger en Nasjonal digital læringsarena med fordel kunne brukt en halv dag på å gå gjennom retningslinjene for å komme rett ut fra hoppkanten. For en ting er å sette opp det tekniske apparat rundt et repositorium. Om man ikke forstår hvilken sammenheng det skal brukes i, har man bare skapt enda en database som ikke brukes.

I følge en presentasjon Frans Van Assche i Det europeiske skolenettet holdt i begynnelsen av mars vil europeiske skoler kunne velge og vrake i 40.000 strukturerte læringsobjekter og rundt 100.000 læringsressurser innen utgangen av året. Ressursen vil bli være merket med Creative Commons lisens og være tilgjengelig gjennom samordnet søk på tvers av mange repositorier.

Spørsmålet er så: Hva gjør utdanning.no og Skolenettet for å knytte seg til dette tilganget av digitale læringsressurser. Og hva gjør f.eks. Nasjonal digital læringsarena?

Jeg har skaffet meg min egen OpenID. Fra nå av kan jeg bruke samme brukernavn, adressen til mitt eget nettsted: http://hoel.nu, som brukernavn og bare huske ett passord for å logge meg på en rekke tjenester. Vel, i teorien er det slik. Men det ser ut tom OpenID sprer seg, og at flere og flere tjenester legger opp til slik pålogging. Vi burde utforske dette som et alternativ for de tjenestene som krever pålogging i Norge. Mens vi venter på FEIDE. For dette et et lettvektsalternativ til FEIDE - eller skal vi heller si et supplement. FEIDE springer ut av utdanningsetablissementet og løser alvorlige utfordringer i samhandlingen med det formelle utdanningsvesen. Mye av læring og nettlivet generelt er imidlertid uformelt, støttet opp av sosial programvare som blogger, wikis, lagringssteder for bokmerker, bilder og annet vakkert. Og da trenger vi lettvektsteknologi som gjør livet enkelt for oss - med god nok sikkerhet.

Fylkeskommunene, dvs. prosjektet Nasjonal digital læringsarena, har publisert en presentasjon fra it's learning der LMS-leverandøren forteller i detalj om sine planer om utvikling av tredjeparts APIer og "den svarte multimediaboksen" som forlag og andre inviteres til å bruke.

it's learning vil ha tre API, eller grensesnitt, som utenverdenen kan bruke for å laste opp eller hente ut data fra plattformen. AICC kan brukes f.eks. til å hente ut studentdata. SCORM (og følgelig IMS Content Packaging) kan brukes til å laste opp innholdpakker som følger SCORM eller CP. I tillegg vil man utvikle et proprietært API som gi mulighet for "løse koblinger" mot LMSet for f.eks. å hente ut navn og tilknytning, oversikt over alle studenter i et fag (lærermodus), lisensinformasjon osv. Selskapet forteller at de vil ønske å bringe dette APIet til IMS for standardisering etter å ha prøvd det ut en stund.

Utdanningsdirektoratet har lagt ut en fersk versjon av sin "læreplanontologi". Prosjektet er nå døpt "GREP - levende læreplaner". Hva Grep står for, må fulgene vite. Men hva levende læreplaner er for noe, kan du selv få demonstrert om du
laster ned Grep-ontologien og leker med den i en emnekartleser (som du f.eks. kan hente ned fra Ontopia).

I denne Powerpoint-presentasjonen vil du se hvordan ontologien blir brukt i Skolenettets presentasjon av læreplanene i Kunnskapsløftet.

Husker du CDM - Course Description Metadata-prosjektet?