Forsøk med gjenbruk av læringsressurser i det nasjonale læringsnettet

Av Tore Hoel, eStandard-prosjektet

Første ufullstendige utkast til prosjektskisse., se dato og mailadresse i nederst i dokumentet. Kommentarer ønskes! (Først publisert 28. april. Avsnittet "Bakgrunn for forslaget" kortet ned 13. mai.)

  1. Gjenbruk av læringsresserser - forslaget illustrert med viten.no
  2. Bakgrunn for forslaget
  3. Aktørene
  4. Dimensjoner i prosjektet
  5. Et pilotprosjekt om forutsetninger for læringsinnhold i Nasjonalt læringsnett
  6. Kommentér forslaget

bullet1 Gjenbruk av læringsresserser - forslaget illustrert med viten.no

Viten.no  er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU og UiO. VITEN presenterer seg slik: "VITEN tilbyr gratis undervisningsprogrammer i realfag på nett, der alt skjer i nettleseren! Programmene er fortrinnsvis laget for ungdomsskole og videregående skole. I programmene brukes simuleringer, video, ineraktive animasjoner, spill, samt tradisjonelle nettsider fror å visualisere ulike tema."

VITEN er populær. 2500 lærere har registrert seg som brukere. Skal du bruke læringsressursene fagekspertisen ved NTNU og UiO har lagt ut på nettet, må du logge deg inn på viten.no. Underviser du i realfag på ungdomsskolen eller videregående skole, får du tilgang til f.eks. et opplegg om bjørn, tidsramme 4- 5 timer, som stiller spørsmålene "Hvor mange bjørner finnes egentlig? Hvor lever de? Er bjørnen farlig? Hvilke problemer dukker opp omkring bjørnen? Synes du vi skal ha bjørn i Norge? I så fall, hvordan skal vi løse de utfordringene det medfører?" Et annet opplegg dreier seg om radioaktivitet. Tidsramme er 4-6 timer, der utgangspunktet er en lastebil som kolliderer på Dovrefjell. "I rollen som  journalister skal elevene dekke saken. Lasten viser  seg å inneholde radioaktivt materiale. Klarer elevene  å finne ut hvor dette kommer fra, og hvem som er  skyldig?" Et tredje opplegg tar sikte på å lære 2.klasse i matte og fysikk på videregående om sinus. Opplegget er ment å ta 4 - 5 timer og bruker en oljeplattform som får problemer under slep som innfallsvinkel til å studere bølgefenomener.

Viten.no er ikke ressursen å bruke for mattelæreren på lærerutdanningen som trenger å illustrere definisjonen på sinus og cosinus, og som vil illustrere hva som skjer når verdien x og t endrer seg i formelen sin(x-t). Nettstedet er heller ikke en aktuell ressurs for norsklæreren som ønsker å drive språkbruksanalyse og benytte seg av politiavhørene som de "radioaktive" journalistene får tilgang til. Og  religionslæreren som trenger et hverdagseksempel på etiske dilemma, og ønsker seg en god bjørnehistorie, står med uforettet sak etter å ha besøkt viten.no.

Burde det være slik? Ressursene ligger der og har kostet mye å utvikle. Hva skal til for å "løse dem ut" og gjenbruke dem i nye sammenhenter ingen ennå har tenkt på? Dette er tema for prosjektforslaget som skal utdypes nærmere i det følgende.

bullet1 Bakgrunn for forslaget

Gjenbruk av læringsressurser har ikke vært satt på dagsorden i Norge. Vi har meg bekjent i dag ingen prosjekter av noen tyngde som søker å utforske teknologiske, pedagogiske eller sosiokulturelle sider ved deling av læringsressurser. Vi mangler en god forståelse av betydningen av å beskrive læringsressurser ved hjelp av metadata. Bibliotekverdenen og elæringsverdenen har ikke funnet hverandre, noe som medfører at den kultur for gjenfinning og kategorisering som bibliotekarene forvalter, ikke har gjort seg gjeldende på elæringsområdet.

I 1999 ble Kompetanseutviklingsprogrammet  (KUP) lansert som en del av kompetansereformen. I 2002 var det bevilget 250 millioner. 1850 søknader er behandlet av det nasjonale senteret for voksnes læring, VOX, og 600 prosjekter ble delfinansert. I år brukes det 25 millioner til å oppsummere satsingen. Pengene skal brukes til å "kople eksisterende KUP-prosjekter med relevante og gode spredningsaktører på en måte som sikrer varig virkning på etter- og videreutdanningsmarkedet."

Ikke et ord sies om gjenbruk av læringsressurser basert på internasjonale interoperabilitetsstandarder.

Kontrasten til hva som skjer i Storbritannia er slående. Der er nå Exchange for Learning (X4L) Programme   godt i gang med 25 prosjekter og mer enn 100 institusjoner involvert. X4L skal ikke produsere en eneste ny læringsressurs. "X4L has been motivated by the imperative to make the most of the considerable investment that has taken place in a range of content which has high potential value for use in learning."

Læringssenteret har ansvaret for Skolenettet  og Multimediabasen . Det er vanskelig å finne fram til læringsressursene i Skolenettet, noe som skyldes bl.a. mangelfull bruk av metadata. Læringssenteret lanserte nylig Multimediabasen som et sted for å finne kvalitetssikrede læringsressurser. For at Multimediabasen skal kunne nå sitt mål om å bli "et nasjonalt nettsted for bruk av multimedia i læringsarbeid", må Læringssenteret se på hvordan mediabitene kan settes sammen til læringsressurser som kan gjøres til gjenstand for gjenfinning og gjenbruk.

Igjen er det fristende å finne kontrasten i Storbritannia, der Curriculum Online  nylig ble lansert. Læringsressurene er her knyttet opp mot pensa og skolens praksis, og både lærere og innholdsindustrien kan her laste opp sitt bidrag.

Her til lands har det først og fremst vært leverandørene av læringsplattformer som har tatt oppgaven med å legge til rette for interoperabilitetsstandarder som gjør det mulig med fleksibel bruk av læringsressurser. Det er nå nødvendig at utdanningssamfunnet engasjerer seg og ser på hvordan læringsressurer kan lagres og gjenfinnes utenfor og på tvers av de enkelte læringsplattformene.

bullet1 Aktørene

Gjenbruk av læringsressurser angår hele utdanningssektoren, som framstillingen ovenfor har vist. Nasjonalt læringsnett med utdanningsportalen Utdanning.no  er derfor en naturlig ramme for et utviklingsprosjekt som bør ha deltakelse fra Læringssenteret med grunn- og videregående skoler, universitet og høgskoler, og VOX.

bullet1 Dimensjoner i prosjektet

Et prosjekt som skal utforske mulighetene for å ta vare på de investeringene som er gjort i produksjon av læringsressurser ved å legge til rette for gjenbruk, reiser en rekke spørsmål og problemstillinger som hver i seg kan være grunnlag for egne forskningsprosjekt. Poenget nå er å få reist problemstillingene gjennom et konkret prosjekt som er felles for hele utdanningssektoren. Vi må gjennom praktiske forsøk bringe oss opp på et nivå som gjør at vi stiller på samme nivå som øvrige land i Europa som arbeider med denne type problemstillinger. Først da kan vi se om det her er grunnlag for å innfri de løftene som ligger i en ny "læringsressursøkonomi". Prosjektet må i første omgang søke svar på disse spørsmålene:

  • Gjenbruk av eksisterende læringsmateriale
    Å lage gjenbrukbare læringsressurser innebærer å bryte opp eksisterende materiale i mindre komponenter. Hvor lett er dette å få til? Det skal ikke mye fantasi til å forestille seg at mange pedagoger vil ha store motforestillinger mot å rive deler av et læringsopplegg ut av sin sammenheng. Her trenger vi konkrete studier som tar utgangspunkt i digitale ressurser som man vet fungerer godt pedagogisk, f.eks. læringsressursene på nettstedet Viten.no. Vi kunne tenke oss at NTNU og UiO fikk i oppdrag å utforske de pedagogiske forutsetningene for å lage gjenbrukbare læringsressurser med utgangspunkt i Viten.no.


     
  • Forslag til norske retningslinjer for bruk av metadata
    Straks man har delt opp et læringsopplegg i biten som står "på egne ben" og som kan gjenbrukes i ulike sammenhenger, må bitene beskrives ved hjelp av metadata for å gjøre det mulig å gjenfinne dem. Dette forutsetter at vi har en felles norsk forståelse av hvordan vi skal bruke metadata, dvs. blir enige om en norsk applikasjonsprofil av f.eks. IEEEs LOM-standard.


     
  • System for lagring og forvaltning av læringsressurser
    Om vi skal få erfaringer i å lage, lagre, gjenfinne og bruke gjenbrukbare læringsressurser, må vi sikre oss et visst aktivitetsnivå for å kunne si noe som helst om nytten av en slik tilnærming. Vi må derfor raskt sikre oss en løsning som gir oss mange hundre, om ikke tusenvis av læringsressurser å søke blant. Noe slikt vil vi bare klare om vi ser utdanningssektoren i Norge under ett og samarbeider på tvers av institusjons- og utdanningsnivå med utgangspunkt i et  Learning Object Management System (LOMS).

    Det begynner å komme flere LOMS på markedet. Siden utfordringene ikke så mye ligger i å utvikle slike systemer, men å finne ut av betingelsene for gjenbruk av læringsressurser over hodet, ville følgende tilnærming vært ideell: Vi anskaffer et system og plasser det sentralt i det nasjonale læringsnettet, f.eks. som en tjeneste under Uninett ABC. Systemet som velges, er et generisk "biblioteksystem" som har som oppgave å forvalte læringsressursene på en sikker måte, men som skal samvirke med andre systemer som utgjør digitale læringsomgivelser for ulike elev- og studentgrupper. Vi konsenterer oss om ett system for å få tilstrekkelig volum i forsøket, men systemet må være så forpliktet overfor de standarder som utvikles på området, at vi om 2 - 3 år kan gå over på andre systemer uten å miste noen av de investeringene som er gjort.


     
  • Utvikling av forfatterverktøy
    Uten gode forfatterverktøy vil det ikke være mulig å få til en høy produksjon av læringsressurser i norsk utdanning. Vi ser nå at en rekke forfatterverktøy er under utvikling, både av de de kommersielle leverandørene av læringsplattformer og av Open Source-miljøer innen høgre utdanning. De vil være viktig at prosjektet deltar i utvikling og tilpassing av slike verktøy. Det har vist seg arbeidskrevende å få utstyrt læringsinnhold med metadata. Det er derfor viktig som en del av arbeidet med å utvikle kontrollert tilgang til Nasjonalt læringsnett å legge til rette for bruk av verktøy, som gjøres tilgjengelig som tjenester i nettet, og som kan benytte seg av forfatternes personlige profiler og dermed kan skrive inn metadata uten for mye arbeid for den enkele innholdsleverandør.


     
  • Opphavs- og rettighetsforvaltning
    Deling av læringsressurser kan raskt strande på uavklarte spørsmål rundt rettighetsforhold. Prosjektet skal ikke etablere noe norsk system for rettighetsklaring av læringsressurser. En bør likevel ta høyde for at forfatterne av læringsressurser vil stille ulike betingelser for å gjøre sine bidrag tilgjengelig for andre.


     
  • Intergrasjon mot virtuelle læringsmiljø
    I dag skjer mye av produksjonen av læringsinnhold "inne i" det virtuelle læringsmiljøet, også kalt Learning Management System (f.eks. Classfronter og It's learning). Dette forutsetter at det er enkelt å eksportere og importere læringsinnhold på tvers av læringsmiljøer, noe som LMS-leverandørene har lagt til rette for, men som i meget liten grad er prøvd ut. Skal vi få tilstrekkelig vokum i utviklingen av gjenbrukbart læringsinnhold, må deling og gjenbruk av læringsressurser skje uavhengig av hvilket LMS man bruker. Når læringsressursene lagres i et eksternt "bibliotek" som foreslått, er det viktig å sikre en god integrasjon mot de læringsplattformer som de ulike delene av norsk utdanning benytter. Dette forutsetter at systemene forholder seg til internasjonale interoperabilitetsstandarder, og prosjektet må ha en aktivitet som bidrar til at dette skjer.


     

bullet1 Et pilotprosjekt om forutsetninger for læringsinnhold i Nasjonalt læringsnett

Forslaget går ut på å etablere et felles prosjekt i Nasjonalt læringsnett for å prøve ut gjenbruk av læringsressurser. Med utgangspunkt i en teknisk infrastruktur som etableres i Uninett ABC med tilgang for hele utdanningssamfunnet vil prosjektet skaffe seg erfaringer om hvordan man deler opp læringsinnhold i passende biter, beskriver bitene med metadata, lagrer dem som læringsressurser, og gjør det mulig å søke fram ressursene for så å integrere dem i undervisningsopplegg som benytter seg av de elektroniske læringsomgivelsene som er i bruk i landet.

Utdanningsportalen Utdanning.no vil være en sentral bruker av metadataene som beskriver læringsressursene. Læringssenteret, høgskoler, universitet og VOX bør delta i prosjektet med ansvar for å få fram resultater ut fra ulike delproblemstillinger.


bullet1 Kommentér forslaget

Dette er aller første skisse til prosjektforslag. Alle kommentarer og forslag til endringer og forbedringer er velkomne!

Bruk diskusjonsforum - eller meld deg inn i vår SIG  som tar for seg innhold, metadata osv.

Please send your comments to Tore Hoel. This document was updated 13.05.2003.