Jeg har foreslått at vi i arbeidsgruppen for metadata i Rammeverksprosjektet i programmet Norsk digitalt bibliotek skal benytte metoden med å innhente brukstilfeller (use cases) for å få et nødvendig underlag for å kunne diskutere ulike scenarier for metadataflyt.

Det er uenighet i deler av arbeidsgruppen om hvem invitasjonen om å utforme brukstilfelle skal gå til og antakelig hvilken funksjon denne øvelsen skal ha i gruppens arbeid. Nedenstående er derfor et forsøk fra min side om å klargjøre min mening om hva brukstilfelle er for noe og hvorfor jeg tror en bred innhøsting kan være til nytte.

Norsk digitalt bibliotek vil "livnære" seg på metadata. Alle tjenester vil på en eller annen måte bearbeide metadata. Ingen har i dag oversikt over alle former for metadata NDB vil håndtere, hvordan disse vil flyte i systemet og hvordan man kan tenke seg ulike typer metadata bearbeidet av ulike tjenester.

Det er på derfor ikke meningsfullt å begrense diskusjonen om metadata til (dagens) produsenter av matadata, dvs. bare ta utgangspunkt i tilførselsstrømmene inn i det man mener skal bli NDB. Etter min mening er den eneste farbare vei å ta utgangspunkt i ulike brukergrupper av NDB og de tjenester de måtte ønske seg av et digitalt bibliotek. Med utgangspunkt i disse ønskene må man se hvilke data og metadata som er involvert - og hvilken flyt av metadata som er nødvendig for å lage de tjenstene brukerne etterspør.

Innhenting av brukstilfeller er en metode man anvender ved design av f.eks. IT- systemer. Metoden skal hjelpe til å gi en god dialog mellom brukerne (oppdragsgiverne) og teknologene som skal lage systemene. Derfor stiller metoden ikke krav til at brukerne skal beherske et spesielt teknisk språk; forutsetningen er at brukstilfellene skal kunne utformes på det språk og i den form som de ulike potensielle brukere behersker.

Det er en stor utfordring å formidle til dem som skal skrive brukstilfeller, hva man er ute etter av informasjon. For å hjelpe på motivasjonen...

Metoden med brukstilfeller forutsetter at det skjer et omfattende etterarbeid. Det er ikke å forvente at brukstilfellene vi henter inn, vil være særlig eksplisitte på type metadata, med mindre de et utformet av f.eks. bibliotekseksperter. Gruppen må selv analysere seg fram til hvilke typer metadata som er i spill i hvert enkelt tilfelle og se hvordan transaksjonen som beskrives påvirker metadataflyten. Vi trenger imidlertid ikke å være redd for å drukne i brukstilfeller; det er min påstand at utvelgelse av de interessante beskrivelsene vil være en relativt enkel oppgave.

Tore Hoel
eStandard-prosjektet
Tore.Hoel@adm.hio.no
Tel. +47 48 19 90 05
9. mars 2004

eStandard1

Utvidet søk ved bruk av læringsressurser i Ressursverkstedet på Utdanningsportalen utdanning.no

Metadata, metadataflyt, søkeprotokoller

Elev/student (lærende), Nettleser mot utdanning.no

Den lærende arbeider med et bestemt fag, f.eks. historie, og har søkt fram flere læringsressurser på utdanning.no. Læringsressursene er vurdert som relevante for elevens læringsoppgaver, men har også ført til behov for utfyllende og mer dyptpløyende, kvalitetssikret informasjon.

Den lærende (L) ønsker å foreta en nytt søk med utgangspunkt i den ressurs hun har arbeidet med. Suksesskriteriet vil være at studenten med minimal anstrengelse har skaffet seg tilgang til en håndfull kilder, f.eks. innen norsk og internasjonal faglitteratur som utdyper nettopp de tema som vedkommende har arbeidet med under bruk av læringsressursen som først ble funnet på Utdanningsportalen.

L går tilbake til utdanning.no. Finner lett fram til den aktuelle læringsressursen og lagrede søk som ledet fram til denne. L trykker på knappen over utvidet søk. Som erfaren bruker av portalen ser L at søket tar hensyn til lagret profil som sier noe om hvilke språk vedkommende behersker. Søket tar fatt i de emneord som læringsressursen er beskrevet med og går inn i flere biblioteksbaser på de enkelte fagområde, og returnerer en liste over aktuell litteratur. Artikler gjøres tilgjengelig i fulltekst, med utgangspunkt i Ls rettigheter som student/elev. Bøker kan bestilles ut fra de samme forutsetninger.

Utvidet søk kan hindres ved at læringsressursen ikke er emneklassifisert på en slik måte at det er mulig å mappe til artikkel- og bokbasers klassifikasjonsregime.

Vi bør ha et par illustrerende eksempler. I tillegg bør vi ha et kort notat som forklarer bakgrunnen for at vi henter inn brukstilfeller. Vi bør kanskje også ha en beredskap når det gjelder å svare på spørsmål fra de vi henvender oss til, med mulighet for å gi veiledning. Det er et åpent spørsmål om brukstilfellene bør samles inn som fil og så legges inn i en database, eller om man skal legge opp til et vevskjema med en gang.

Når det gjelder aktuelle målgrupper for undersøkelsen, målgruppene allerede beskrevet i diverse grunnlagsdokumenter for arbeidet med NDB, jf. oversikten nedenfor. I tillegg kommer den listen som er under oppbygging i arbeidsgruppen.